Betalingsfrekvens

Tidspunktet for betaling

Det finnes franchisesystemer hvor franchisetagerens kunde kan betale direkte til franchise­giveren for tjenesten eller produktet som kjøpes. Dette kan for eksempel være en franchise kjede tilknyttet et forsikringsselskap. I en slik kjede formidler franchise tageren forsikringsselskapets forsikringer, og kunden betaler direkte til franchisegiveren. Når kjøpet er fullført, betales provisjon minus franchiseavgift ut til franchisetageren. På denne måten tas franchiseavgiften ut før franchisetageren får sine penger.

Overføre fakturaer til franchisegiveren

I forbindelse med det man pleier å kalle Business-to-business (B2B), det vil si hvor franchise-tageren selger sine varer eller tjenester direkte til et annet foretak, oppstår inntektene gjennom at franchisetageren fakturerer kunden. Når kunden betaler, går pengene inn på franchisetagerens konto. Franchiseavgiften kan da ikke tas ut direkte ved kundens betaling.

I endel franchisekonsepter som selger til foretak, har man valgt en løsning hvor man overlater fakturautstedelse til franchisegiveren. Franchisegiveren tar seg da m.a.o. av franchise tagerens fakturering. Hver faktura er franchisetagerens, men skrives ut og sendes av franchisegiveren. På hver faktura opplyses det at kravet er overført til franchisegive­ren. Franchisegiveren eier nå fordringen. Når fakturaen er blitt betalt av kunden, betaler franchisegiveren fakturabeløpet minus franchiseavgift til franchisetageren. Slik lages en ordning som gir avgift til franchisegiveren direkte i forbindelse med at franchisetagerens inntekt oppstår.

Fordelene med disse to betalingsmåtene for franchisegiveren

  • Franchisegiveren får sine avgifter samtidig med franchisetageren.
  • Kredittiden blir garantert null dager.
  • Franchisegiveren blir skyldig penger til franchisetageren og ikke motsatt. Dette betyr at det ikke oppstår betalingsforsinkelser og økende gjeld.
  • Franchisetageren trenger ikke å foreta noen fysisk utbetaling til franchisegiveren, noe som eliminerer en kilde til irritasjon, og verdien av dette bør ikke undervurderes.

Løpende betaling fra franchisetageren

De aller fleste franchisesystemer anvender imidlertid ikke de betalingsrutiner vi har beskrevet ovenfor. Dette kan bero på at man ikke tenkte på muligheten da man startet utviklingen og at man senere har hatt små muligheter til å gjøre endringer. Men det kan også være fordi det av ulike årsaker rett og slett ikke er mulig. I detaljhandels- og restau­rantbransjen er det mest vanlig at franchisetagerne betaler avgiftene løpende. Siden kun­denes betaling i stor grad skjer kontant eller med kredittkort, er det ganske enkelt ikke praktisk å la inntektene først gå via franchisegiveren.

For det tilfelle det er mest hensiktsmessig å ta franchiseavgiften som en løpende inn­betaling fra franchisetageren, bør man imidlertid huske på følgende:

  • Betaling bør skje regelmessig i henhold til spesielle instrukser i franchiseavtalen.
  • Intervallet bør helst være en gang pr. uke om franchisetagerens inntekter kommer regelmessig. Det finnes de som tar inn avgiften en gang pr. måned, men jo kortere intervall desto bedre.

Foreløpig avgift, autogiro og avregning

For å sikre at franchisetageren ikke utsetter betalingene, brukes foreløpig avgift. Hvis det dreier seg om en variabel avgift, baseres avgiften på franchisetagerens budsjetterte inntekter for et helt driftsår. Avgiften blir deretter fordelt i henhold til virksomhetens sesongvariasjoner eller til fastsatte betalingstidspunkter. Fordelen med å la avgiften for­deles i løpet av året på samme måte som inntektene, er at det blir mindre belastende om inntektene er små i en lavsesong.

Når avgiftsnivået pr. betalingstilfelle er fastsatt, kan man sørge for en automatisk betalingsfunksjon ved hjelp av såkalt autogiro. Franchisetageren instruerer sin bank for automatisk å få betalt avgiften til franchisegiveren i henhold til et forhåndsbestemt tids­skjema. For ikke å havne i diskusjoner om hvor store disse foreløpige innbetalingene skal være, kreves det at man avklarer dette i franchiseavtalen.

Med jevne mellomrom kan man lage en erklæring om den foreløpige franchiseavgiften. Avregningsperiodens lengde kan være kvartalsvis, tertial eller halvårlig. Ved avregningen sammenlignes den foreløpige avgiften med den endelige, hvorpå under- eller overskuddet reguleres gjennom en spesiell inn- eller utbetaling.

Kontakt oss
Kontakt oss

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne med dine spørsmål!
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.