Hvordan starte franchise?

En god franchise forutsetter god lønnsomhet for begge parter og med dette en betydelig verdiøkning av kjeden frem til den dagen kjeden eventuelt skal selges. Skal konseptet bli vellykket, så krever dette ikke bare riktige forutsetninger, men også at det har blitt gjort grundige forberedelser.

Både i omfang og verdi er franchising i sin beste form en enestående måte å vokse på.
Når vi gransker Standard & Poors S & P 500 index siden 2002 og sammenligner det med tilsvarende index for 98 % av de børsnoterte franchisekonseptene (RCF 50 Index) i USA, så ser vi at RCF 50 har en økning på 211 % sammenlignet med S & P 500, som på sin side har en økning på 48 %. Den største årsaken til dette finner vi i dynamikken som oppstår når den selvstendig næringsdrivendes effektivitet og vilje til å ta risker, kombineres med de overlegne stordriftsfordeler en kjede besitter.

Hvor egnet er konseptet for franchising? Her er åtte sjekkpunkter:

1. Ledelse og organisasjon

En viktig del av konseptet er at det skal ”forvalte” mulige franchisetakeres kapital og derfor behøves en oversiktlig og detaljert strategiutarbeidelse. Det blir ikke holdbart å iverksette fremtidig vekst gjennom andre ved hjelp av impulsmetoden og ”en dag av gangen” ledelse.
Opplæring, implementering og selvsagt oppfølging av konseptstandarden er noe det må investeres i, samtidig som tilstrekkelige ressurser og kunnskap om hvordan man bygger en franchisekjede må finnes i foretaket. Vi har dessverre sett alt for mange eksempler på kjedekonsepter som har fallert på grunn av at franchisegiver ikke har lagt nok resurser på å sikre seg at konseptet har blitt fulgt opp etter intensjon.

2. Konseptets lønnsomhet

Ved implementering av et franchisekonsept i en virksomhet, er den viktigste forutsetningen at konsepteierens forretningside i seg selv er lønnsom nok. Lider basisforretningen av manglende lønnsomhet vil franchising definitivt ikke være en vei ut av dette.

Når en franchisetaker velger å investere kapital i en forretning, så krever dette naturlig nok at franchisegiver i sin tur overfører et konsept med såpass god lønnsomhet at franchisetaker får en avkastning på sin satsning som er tilfredsstillende, samtidig som lønnsomhetsutviklingen for franchisegiver er god.

3. Fremgangsfaktorer

Det kan finnes flere årsaker til et konsepts lønnsomhet og suksess. I de såkalte fremgangsfaktorene ligger at selskapet som vurderer franchising må vurdere hva det er som gjør konseptet unikt. Det kreves en grundig utredning og analyse for å tydeliggjøre hvilke krav som stilles både nye franchisetakere og på selve driften. Gjennom dette ser vi fort om det er mulig å oppnå de resultat som forventes. Da vil det fort vise seg om konseptutvikleren sitter på faktorer som er mulig å multiplisere, samtidig som franchisetaker er villig til å investere kapital i et konsept som er unikt.

4. Kapitalbehov

Tilgangen på potensielle franchisetakere styres naturligvis av størrelsen på kapitalbehovet ved oppstart. En grundig analyse må utføres for å finne ut av hvilken bakgrunn en potensiell franchisetaker bør ha, hvilke kapitalkrav som stilles, samt en vurdering av risikonivå for franchisetakeren. Dersom det kreves sikkerhet for finansieringsløsningen, utenom selve forretningsinvesteringen, vil dette påvirke oppstartrisikoen, som igjen må vurderes opp mot den avkastning som forventes av franchisekonseptet.

5. Forkunnskapsbehov

Hvor mange som kan være aktuelle til å bli franchisetakere, avgjøres av behovet for forkunnskap. Hvis det er spesialkunnskaper som kreves, f eks. utdannelse som lege, blir rekrutteringsbasen innskrenket til leger. Er det derimot mer generelle kunnskaper som kreves, så er det naturlig at rekrutteringsbasen blir større.
Etableringstakten påvirkes av dette, og det kan ikke gjentas ofte nok hvor viktig det er å finne de rette franchisetakerne. Samtaler, testing og prøvetider er saker som franchisegiveren bør investere mye tid i, som sikkerhet for at en grunnleggende forståelse for hva som skal til for å lykkes, er vel forankret.

6. Kvalitetssikring

Bortsett fra selve franchiseprospektet og avtalen, er et veldefinert og detaljert driftskonsept i form av en håndbok, koblet sammen med løpende kvalitetsrevisjon, grunnstammen i en godt velutviklet kjede. Dette syndes det dessverre en god del mot. For at et konsepts driftsstandard skal opprettholdes, må det stilles krav til begge parter om å « trene på, følge og videreutvikle konseptet». Nødvendige resurser til å praktisere hyppig og konstruktiv revisjon kreves av franchisegiver, mens investeringen i å opprettholde den definerte standarden er franchisetakers ansvarsområde. Generelt er denne investeringen en kombinasjon av forståelsen hos franchisetakeren, for hva en god konseptstandard betyr (bl.a. tilført gjennom opplæringen) i tillegg til viljen til å investere i å holde konseptstandarden ved like hos franchisetaker.

7. Varemerket

En stor del av den økonomiske verdiskapningen til et veldrevet franchisekonsept ligger i at man har et patentert varemerke, samtidig som det fins en utviklet merkevare. Varemerket sikres allerede ved oppstart når det registreres, mens langsiktige markedsinvesteringer kreves for å utvikle en merkevare. Begge deler er fundamentale for kjedens verdifastsettelse, dersom en eventuell exit ved et senere tilfelle skulle bli aktuelt.

8. Stordriftsfordeler

Stordriftsfordeler oppstår gjennom at franchisegiver kan utføre sentrale arbeidsoppgaver og funksjoner på vegne av hele kjeden. Tanken er, at franchisetakeren kan dra veksel på disse og selv ikke behøver å legge tid og resurser på å tilrettelegge disse funksjonene lokalt. Dette er av stor betydning for franchisegiver, relatert til hvor inntektsbringende franchisekjedens tilvekst blir, og påvirker franchisekjedens verdivurdering. Hvis man sitter med et konsept og vurderer om det er mulig å vokse med hjelp av franchise, så kan og bør man oppsøke hjelp for å bedømme hvor gode forutsetningene er for å lykkes.