Formål

Franchiseprospektet skal gjøre franchisen konkret, slik at man kan informere blivende franchisetagere om hva forretningskonseptet tilbyr. Prospektet gjør det også enklere når franchisetager skal informere sine rådgivere om innholdet i forretningsideen og hvordan samarbeidet i kjeden er bygget opp. Også andre eksterne parter med interesse i virksom­heten, som långivere og revisorer, drar nytte av at konseptet er dokumentert. I tillegg skaper en veldokumentert virksomhet også større tillit hos franchisegiveren.

Å formulere og skrive ned konseptets innhold tvinger franchisegiveren til å ta stilling til viktige detaljer. Det gir ham en unik mulighet til å bestemme hva som skal inngå og ikke inngå i konseptet. Franchisegiveren må være i stand til å forklare og rettferdiggjøre sitt konsept for fremtidige investorer i franchisen.

Franchiseprospektets innhold kan delvis være av en slik karakter at informasjonen ikke kan spres til markedet. En velvalgt taktikk for hvordan, når og under hvilke vilkår ulike deler av franchiseprospektets innhold skal overlates til en franchisetagerkandidat, bør derfor velges. Hva som er passende, er dog svært forskjellig fra konsept til konsept. I kapittel 21, Rekruttering og etablering, kan du lese mer om hvordan franchisen bør selges og hvordan rekruttering av franchisetagere bør foregå. Der kan du også lese om hvordan og når informasjonen gis i rekrutteringsprosessen.

Franchiseprospektets overordnede mål er å sikre at franchisetageren får relevant infor­masjon før han beslutter å undertegne franchiseavtalen. Det er altså tale om at franchise­giver – av lojalitet til en fremtidig partner – ikke unnlater å opplyse om relevante forhold om virksomheten. Franchiseprospektet skal, etter svensk rett, inneholde minst den infor­masjon som er nevnt i lov om franchisegivers opplysningsplikt. Noen tilsvarende lov om forhåndsopplysninger gitt av en franchisegiver har vi ikke i Norge, og det har ikke vært synlige behov for dette så langt. Antagelig har det sammenheng med at franchisegivere synes å respektere og innse at det å holde tilbake relevante konseptopplysninger for en fremtidig franchisetager vil både slå kraftig tilbake på franchisegiver selv og virke svært negativt for konseptets omdømme. Vi antar dessuten at en uskreven regel i norsk rett om lojalitet i kontraktsforhold og de særlige lojalitetskrav som må stilles til aktører innen langsiktige og særegne avtaleforhold som franchise, langt på vei vil tale til en franchise-tagers fordel, dersom relevante opplysninger utelates i den prekontraktuelle fasen. Det synes, etter norsk rett, å kunne legges til grunn at i villedningssituasjonene er det den tra­disjonelle culpa-normen som må legges til grunn når det skal avklares om en franchise­giver har opptrådt erstatningsbetingende.²²

Lov om franchisegivers opplysningsplikt

I 2006 fikk Sverige en lov som heter Lag (2006:484) om franchisegivares informationsskyl-dighet. Du kan lese mer om lovens innhold og anvendelse i kapittel 16. Loven stiller krav til hvilken informasjon franchisegiveren skal gi til franchisetageren, når og på hvilken måte den skal gis. Tilsvarende lovgivning finnes i en rekke europeiske land, men p.t. ikke i Finland, Norge eller Danmark.

22 Se nærmere om temaet i Norge i Erstatningsansvar for villedende informasjon av Jan-Ove Færstad side 139–147 og nærmere om villedningssituasjonenes særpreg i bokens etterfølgende kapitler.