1 Ledelse og organisasjon

Potensielle franchisetagere og deres finansiører begrunner praktisk talt alltid sin beslut­ning med hvilken tillit de har til franchisegiveren. Solide eiere med stor erfaring i bran­sjen og god økonomisk stabilitet skaper en trygghet som tiltaler potensielle franchiseta-gere og finansiører. Det gjelder altså å vurdere om foretaket og dets eiere er tilstrekkelig stabile til å skape denne tilliten.

Foretakets strategi og målsetning for franchisekjeden må være tydelig for å lokke de mest attraktive og kompetente franchisetagerne. Erfaring viser at altfor mange franchise­prosjekter har startet uten en tilstrekkelig klar strategi. Et samarbeid mellom eiermessig uavhengige foretak under samme varemerke og innenfor samme konsept krever at fran­chisegiver og franchisetager jobber mot samme mål. Derfor må franchisegiveren kunne presentere en konsekvent strategi for kjeden, ellers blir rekrutteringsarbeidet vanskelig. Å oppleves som testmarked skremmer snarere enn å tiltrekke potensielle franchisetagere.

Det spesielle forholdet mellom franchisetager og franchisegiver, som partnere, samtidig som franchisegiveren eier konseptet, skaper en spesiell relasjon. For at et samarbeid med franchisetagere skal bli fruktbart, må franchisegiveren skaffe seg forståelse av og kunnskap om selvstendig næringsvirksomhet i allmennhet, især om franchise som driftsform.

Forutsetningene for små kontra store foretak hva angår å bli franchisegiver skiller seg i visse henseender. For små foretak er det oftest spørsmål om ressurser. Det gjelder ikke alltid penger, men det er ofte i enda større grad de personellmessige ressursene som kom­mer til kort. Mange ganger er det eieren alene som har all knowhow som skal overføres til franchisetageren, men få eller ingen av de øvrige i virksomheten innehar kunnska­pen, som heller ikke i tilstrekkelig grad blir overført i prosessene omkring etablering. Bedømmelsen av om eieren har tilstrekkelig tid og kapasitet til å håndtere en voksende skare av franchisetagere, er altså et viktig kriterium.

For store foretak ligger utfordringen i å forankre satsningen på franchise i alle deler av foretaket. Det gjelder å forberede organisasjonen i nødvendig utstrekning. Beslutning om satsingen må tas av foretakets øverste ledelse. At den øverste ledelsen viser sin interesse er ikke tilstrekkelig i seg selv. Den må klart uttrykke, og i handling bevise, at franchisesatsningen er viktig. Dette er en forutsetning for at forankringen skal nå ut. Det er viktig å huske at de som blir franchisetagere og de som arbeider med franchisetagere i et stort foretak, ofte har veldig ulike utgangspunkt.¹⁴ Franchisetageren kan kjenne seg fremmedgjort og holdt på armlengdes avstand fra sine kolleger som er ansatte innenfor det franchisegivende foretaket.

14 Ikke minst gjelder dette i franchiser der franchisetagerne kan være alt fra nyoppstartede til franchise-tagere som kanskje har store clustere og har deltatt i en årrekke og har solid økonomi. Kommunikasjonsformen over så ulike franchisetagere må tilpasses nivået og byr på store utfordringer i mange kjeder.