Velstrukturert evne til å styre fra start

Hvert franchisekonsept har unike forutsetninger for hvilke makt- eller beskyttelsesmid­ler som kan inngå i oppbyggingen av franchisen. Det er tilrådelig at man skaper et godt grunnlag for franchisegiverens evne til å styre, før man begynner å rekruttere franchise-tagere.

Avtalerettslig makt

Franchiseavtalen gir franchisegiveren rett til å fatte beslutninger som får bindende virk­ning for franchisetager. Franchiseavtalen inneholder ofte en ordlyd som forsterker eller beskytter franchisegiverens evne til å bygge og holde sammen kjeden over tid. Nedenfor følger noen eksempler som er vanlige:

Håndboken er endel av avtalen

Franchisetager skal følge de instruksjoner som gis i Håndboken og som er relatert til virksomhetens drift. Franchisegiveren gis ensidig rett til å endre Håndboken innenfor visse grenser, som nevnt tidligere. Når en endring er gjort, inngår den i Håndboken, og franchisetageren er forpliktet til å følge de nye instruksene.

Franchisetagerens organisasjon og servicegrad

skal følge visse krav til antall ansatte, åpningstider og kompetanse.

Sortimentet

besluttes av franchisegiveren.

Markedsføringen

skal fullt ut være i samsvar med franchisegiverens instruksjoner.

Opplæring og kurs

Deltagelse på kurs arrangert av franchisegiver er obligatorisk.

Lokalene

Den ytre og indre utformingen skal følge kjedens profilprogram.

Konkurranse med franchisegiveren

er forbudt i avtaleperioden og avtales normalt til ett år etter at avtalen utløper⁷³.

Kontroll

Franchisegiveren gis rett til å kontrollere at franchisetageren følger konseptet.

Økonomisk rapportering

skal skje til franchisegiveren i henhold til instruksjoner.

Overføring av virksomhet

forutsetter at franchisegiveren godkjenner kjøperen.

Det ligger i sakens natur at hver franchisekjede må arbeide seg igjennom og ta beslut­ninger om alle avtalerettslige maktforhold før franchisetagere rekrutteres. Å forsøke å innføre noen av de ovenstående eksempler når kjedens drift er i gang, er nesten umulig og fører i så fall med seg tidkrevende arbeid, store kostnader og vanskelige samarbeids­forhold.

En sanksjonering av avtalerettslig makt vil forutsette at domstol eller voldgiftsrett involveres. Dette igjen innebærer en rekke ulemper for franchisegiveren og krever tid og ressurser. Ledelsens fokus forflyttes fra driften til tvisten, og alt annet blir lidende. Naturligvis skaper dette også en uro i franchisekjeden som kan påvirke driften negativt. Det er rett og slett mange grunner til å ville styrke franchisegiveren med en form for kompletterende styring for å hindre mulige konflikter.

Kompletterende styringsevne

Den kompletterende styringsevnen er ment å gi franchisegiveren kontroll over sentrale deler av franchisetagerens virksomhet, som for eksempel:

• leveranser til franchisetagerens kunder – som f.eks. strøm
• eierskap til produksjonsutstyr – som biler eller maskiner
• all fakturering og dermed all likviditet går via franchisegiveren.

Denne styringen kan også ha som formål å gi franchisegiver kontroll på ting som gjør det enkelt å fortsette virksomheten med ny franchisetager dersom den aktuelle franchise-tager skulle komme til å slutte, som for eksempel:

• Leieavtalen for franchisetagerens lokale innehas av franchisegiveren som fremleier lokalene til franchisetageren – gjelder først og fremst i detaljhandel og restaurant.
• Forretningsavtaler med franchisetagerens kunder inngås med franchisegiveren. Det kan gjelde utleievirksomhet eller abonnementsalg.
• Avtaler med franchisetagernes leverandører inngås av franchisegiver etter fullmakt i franchiseavtalen.
• Kunderegisteret eies av franchisegiveren.

Innholdet i den kompletterende styringsevnen kan, som nevnt, variere betraktelig og er i sin sammensetning ofte unik i hver kjede. Intensjonen bak er dog som oftest den samme, nemlig å konstruere en situasjon som gjør det enklere for franchisegiveren å overbevise franchisetageren om å følge konseptet og delta i kjedens aktiviteter.

Ved å komplettere franchisegiverens avtalerettslige styrke med andre tiltak kan franchise­giveren ofte lede kjeden bedre, og fremfor alt unngå situasjoner som ellers lett kunne ha endt opp i retten. Hvis man får til dette, er mye oppnådd.

73 Konkurranserestriksjoner etter avtaleutløp må koordineres konkret etter den gjeldende lovgivning konseptet vil fanges opp av, og ettårsfristen er å betegne som et utgangspunkt.