Andre mangler

Franchisetageren når ikke opp til minimumsnivået

En av de verste konsekvensene man kan lide av i et franchisesystem er at franchise tagere har blitt «rike og fete», dvs. så fornøyde med tingenes tilstand at sulten etter stadig å gjøre en bedre jobb, være den beste i kjeden, i forkant av utviklingen eller med best topp- og bunnlinje, er borte. I en egeneid bedrift ønsker man som regel å utnytte området eller butikken maksimalt. Overført til franchise innebærer dette at man inkluderer et krav til en viss utvikling i løpet av årene. Franchisegiver blir enig med franchisetager om et bud­sjett for de kommende år og setter opp visse minimumskrav. Dersom disse ikke oppnås, og dette kan konstateres som klanderverdig fra franchisetager, kan en rekke sanksjoner eller «løsninger» bli aktuelle. Slike sanksjoner anbefales vurdert alt når franchise avtalen utarbeides, men det er viktig at franchisegiver i denne prosessen også er åpen for at under­prestasjon kan skyldes konseptet, markedet generelt eller lokale forhold som ikke kan bebreides franchisetager. Minste reaksjon vil kunne være at franchisetageren betaler en serviceavgift som om minimumsnivået er nådd, dvs. en høyere avgift enn vedkommende skulle ha betalt på den lave omsetningen. Del to av reaksjonen kan være at eventuell eksklusivitet opphører i markedsområdet, og at franchisegiver eller en ny franchise tager kan komme inn i samme område og konkurrere med franchisetageren. Dette vil ganske raskt gi et svar på om markedsområdet hadde potensial for videre satsning. Til slutt er den strengeste reaksjonen en avtalefestet rett for franchisegiver til å si opp franchisetager på grunn av underprestasjon. En slik reaksjon bør forbeholdes de grove overtredelser og kun der franchisegiver har overholdt sine hjelpeplikter i form av rådgivning i forkant og eventuelt også gitt sjanser til forbedring.

Franchisetageren opererer utenfor eksklusivt område

Franchisetager A ringer franchisegiver og forteller at hans kollega, Franchisetager B, er inne og handler på As eksklusive markedsområde – det dreier seg om et tjenesteproduserende franchisesystem. Siden franchisetagerne ikke har noen avtale seg imellom, kan de ikke løse konflikten selv. Franchisegiver har det overordnede ansvaret for å våke over sine franchisetagere og kvaliteten i kjeden.

Franchisegiveren bør derfor kontakte franchisetager B og spørre hvorfor han er på As territorium. Det kan finnes en helt legitim forklaring på dette – som for eksempel hvis B har blitt kontaktet av en kunde som bor i As område. Det er ulovlig å hindre såkalte passive salg, salg der kunden oppsøker en viss franchisetager og ber vedkommende utføre en tjeneste eller selge et produkt. Hvis det derimot viser seg at B selv har vært aktiv med å skaffe seg oppdraget, må franchisegiver umiddelbart påtale avtalebrudd og kreve korrek­sjon fra Bs side.

Én måte å løse dette på er at B overlater oppdraget til A.

Franchisetageren er kriminell eller «tvilsom»

Vi har sett et eksempel på en franchisetager som jukset med skatten, unnlot å betale mer­verdiavgift eller andre offentlige avgifter, og til slutt ble slått konkurs.

Vi har også sett et eksempel på en franchisetager som på fritiden var aktiv i en klubb med et tvilsomt rykte. Avisene skrev om klubbens aktiviteter og trakk paralleller til kriminalitet, selv om ikke noe konkret kunne relateres til franchisetageren. Andre franchise tagere leste om dette i avisene og krevde at franchisegiver skulle gjøre noe.

I et tilfelle som det første bør man i avtalen ha med minst én klausul som gjør det mulig å si opp avtalen, gjerne flere klausuler. I begge tilfellene bør franchisegiver umid­delbart iverksette tiltak for å hindre en uskikket franchisetager, som vil skade kjedens omdømme, i å representere kjeden. Et varemerke er svært vanskelig å bygge opp og lade med positiv energi, men utrolig lett å ødelegge og gjøre verdiløst. Det beste eksempelet på et ødelagt varemerke er det globale revisjonsfirmaet Arthur Andersen, som gikk under som en konsekvens av Enron-skandalen. I revisjonen av Enron ble det avdekket så store mangler i de av Arthur Andersen godkjente regnskaper, at Arthur Andersen ble tvunget til å avvikle sin virksomhet i USA, og kort tid etter i hele verden.