Hvorfor franchise?

Hva er det som fører til at stadig flere vil benytte seg av forretningsmodellen franchise? For å svare på det må vi først dele opp spørsmålet og se saken ut fra to perspektiver: fran­chisegiverens og franchisetagerens.

Franchisegiverens argument for å ekspandere med franchise

1 Lavere kapitalbehov

Om et foretak skal ekspandere, trengs praktisk talt alltid mer kapital. Lager, inventar, lokaler, kundefordringer og initiale kostnader binder kapital og koster penger.

I en franchise er det hovedsakelig franchisetageren som investerer lokalt, og dermed unngår franchisegiveren å binde tilsvarende kapital.

2 Delt risiko

Forretningsrisikoen som oppstår ved en ekspansjon med franchisetagere er todelt. Den rent finansielle risikoen tar i hovedsak franchisetageren. Skulle virksomheten gå med tap, er det franchisetagerens selskap som rammes. Derimot er det ikke uvanlig at franchisegiveren har tatt noen former for direkte finansiell risiko i form av leverandør kreditter, garantier eller lignende.

Franchisegiveren tar dog en kommersiell risiko som skal skjelnes fra den finansielle risikoen. En konkurs for franchisetageren er svært tydelig omdømmemessig, og derved en kommersiell ulempe for franchisegiveren, for eksempel ved rekruttering og finansier­ing av nye franchisetagere. Leverandører kan rammes av kundetap som i forlengelsen gjør det vanskeligere for kjeden å forhandle frem bra vilkår.

Det er altså ikke helt uten risiko for franchisegiveren, og det faktum at man deler risi­koen med franchisetageren blir ofte oversett i argumentasjoner vedrørende partenes risiko.

3 Raskere ekspansjon

At det går raskere å ekspandere er et ofte brukt argument for franchise. At det er en ras­kere måte henger sammen med at franchisegiveren ikke bare slipper kapitalbindingen, men også kan dra nytte av den ofte uovertrufne kraften som ligger i en nyoppstartet virk­somhet, representert i form av ambisjon og driftighet. Denne kraften bærer frem kjeden under de innledende oppbyggingsårene og er vanskelig eller umulig å bringe frem i en ekspansjon via egeneide filialer og ansatte.

4 Motivasjon – mulighet og risiko

De fleste er enige om at en selvstendig næringsdrivende har en høyere motivasjonsgrad enn en ansatt. Ofte fremheves det at den selvstendige næringsdrivendes motivasjon er sterk takket være muligheten for å øke sin gevinst, men den høye motivasjonen har flere årsaker enn dette. Muligheten for å tjene mer penger kan bygges inn selv i et ansettelses­forhold med hjelp av provisjoner og bonus. Risikoen for å tape penger er dog unik for en selvstendig næringsdrivende, og finnes ikke i en ansettelse.

Den finansielle risikoen er påtagelig i all forretningsdrift og ikke bare for driveren selv, men også for dennes familie. Det betyr at presset på driveren om ikke å mislykkes er kon­stant nærværende, og ikke kun når man er på jobben. At risikoen altså er en viktig del av drivkraften, er derfor lett å forstå.

Den finansielle risikoen består i å tape egenkapitalen eieren setter inn i virksomheten samt den sikkerhet som eieren ofte må stille for de lån som virksomheten tar. Dertil kom­mer risikoen for tapt inntekt i tider hvor foretaket ikke har råd til å betale ut noen lønn til driveren, noe som ikke er uvanlig uansett om en nyoppstartet næringsdrivende starter sitt foretak innenfor en franchise eller helt på egen hånd.

De aller fleste som blir selvstendig næringsdrivende, har en veldig sterk vilje til frem­gang og til «å lykkes». Målet på hva som innebærer å lykkes, varierer dog fra person til person. Å være fremgangsrik og samtidig lykkes behøver ikke bare måles i penger, men gir også en tilfredsstillelse og en personlig prestisje som ikke skal undervurderes som motivasjonsfaktor.

Å mislykkes i sin virksomhet og kanskje tvinges til å slå virksomheten konkurs er for de fleste et nederlag.

Kombinasjonen av den næringsdrivendes mulighet til å lykkes samt risikoen for å mis­lykkes, er antagelig to av de viktigste motivasjonsfaktorene i all selvstendig næringsdrift, og det gjelder naturligvis også for næringsdrivende i en franchisekjede.

5 Effektiv arbeidsfordeling gir mindre overhead og mindre risiko

Tanken med å utvide en næringsvirksomhet ved hjelp av franchise er jo ikke samtidig å utvide den sentrale administrasjonen, snarere tvert om. Man må dog allerede fra begyn­nelsen av tydeliggjøre arbeids- og rollefordelingen mellom franchisegiver og franchisetager.

Arbeidsfordelingen har to grunnprinsipper. Franchisetageren skal gjøre slikt som kan gjøres for mange samtidig, og på samme måte. Vi diskuterer dette videre i kapittel 8, Arbeidsfordeling mellom franchisegiver og franchisetager, men det er denne arbeidsfordelingen som fører til at franchisegiveren kan ekspandere med en vesentlig mindre sentral administrasjon.

Franchisetagerens argument

1 Dokumentert, testet og lønnsom forretningsidé

For den som har tenkt å starte næringsvirksomhet på egen hånd, finnes det ikke noen ferdig og testet forretningsmodell. Derfor er det vanskelig å avgjøre hvor lønnsom forretningsideen kan komme til å bli. Å bli næringsdrivende innenfor en franchisekjede gir sannelig ingen garanti for lønnsomheten, men forretningsideen skal i det minste være utviklet til et forretningskonsept, være reelt testet og kunne vise frem god lønnsomhet i de virksomheter som startes. Dermed skapes en høyere sikkerhet i virksomheten selv om man betaler en premie i form av en franchiseavgift.

Det skal finnes en instruksjonsbok for hvordan franchisen skal drives. Den kalles ofte for Håndboken¹³, og den skal gi håndfaste og klare instruksjoner om hvordan virksom­heten skal drives for at man skal oppnå beste resultat. Noen slik håndbok finnes ikke for den næringsdrivende som starter helt på egen hånd.

2 Støtte, rådgiving og utdannelse

Som franchisetager skal man få støtte og rådgivning av franchisegiveren innenfor de områder som er vesentlige for å drive virksomheten, både i starten og deretter løpende. Det kan dreie seg om kommersiell eller administrativ støtte eller rådgivning som:

• innkjøp
• sortimentssammensetning
• markedsføring
• salg
• personalspørsmål, ansettelser og oppsigelser
• økonomisk oppfølging og kontroll
• kontakter med myndigheter, utleier, bank, fagforeninger med mer
• bokføring
• IT.

Det faktum at franchisegiverens kunnskaper og erfaringer er ervervet gjennom tidligere å ha drevet samme type virksomhet som franchisetageren, er en veldig viktig fordel. En så skreddersydd rådgivning er stort sett umulig å få for den som driver virksomhet på egen hånd.

En franchisekjede har som oftest et utdannelsesprogram for franchisetagerne. Utdannelses­programmenes omfang varierer naturligvis, men tenderer til å øke i takt med at kjeden vokser. Dels er det spørsmål om utdannelse i starten av franchisetagerens virksomhet og dels en løpende utdannelse. Utdannelsene er naturligvis spesielt tilpasset for eiere og ansatte som driver akkurat samme virksomhet som franchisetageren, noe som ikke fin­nes for den som driver virksomhet på egen hånd.

3 Stordriftsfordeler

Hver virksomhet som har oppnådd en viss størrelse, drar etter hvert ulike fordeler av sin størrelse. Fordelen for en franchisetager er naturligvis å få ta del i stordriftsfordeler som ikke hadde vært mulige om vedkommende hadde drevet virksomheten helt på egen hånd. De vanligste områdene hvor det finnes stordriftsfordeler er:

• innkjøpspriser og øvrige innkjøpsvilkår
• markedsføring
• utdannelse
• nasjonale kundeavtaler
• kvalitetskontroll
• produkt- og tjenesteutvikling
• test av nye ideer.

I takt med at franchisekjeden vokser blir, stordriftsfordelene tydeligere og stadig mer verdi­fulle. En selvstendig næringsdrivende får aldri denne typen stordriftsfordeler.

4 Nettverk av andre som gjør nøyaktig samme sak

Å være selvstendig næringsdrivende kalles iblant verdens mest ensomme jobb. Sjelden eller aldri har man noen som virkelig forstår ens situasjon og de problemer og muligheter som finnes. Den som driver virksomhet i en franchisekjede, har derimot en fordel av å ha kolleger med samme erfaringer.

De formelle og uformelle nettverk som skapes mellom medlemmer innenfor en franchise­kjede er til stor hjelp. Muligheten til å få eller for den saks skyld gi råd til sine kolleger, skaper en kraft som ikke skal undervurderes.

At den man får råd av, virkelig har en dyp kunnskap om ens forutsetninger, skaper en god følelse selv om det bare handler om å få egne ideer bekreftet.

Mange som blir selvstendig næringsdrivende, har ofte et velutviklet konkurransein­stinkt. Det ligger derfor i sakens natur at en viss konkurranseatmosfære oppstår mellom medlemmer i en franchisekjede. Denne variant av intern «konkurranse» kan ofte oppleves som svært stimulerende for en næringsdrivende. Det gir et ekstra krydder i tilværelsen.

5 Effektiv arbeidsfordeling

For den som driver virksomhet på egen hånd er arbeidsfordelingen selvfølgelig – den næringsdrivende gjør alt selv. Men i en franchisekjede er det mulig for franchisetagere og franchisegivere på en effektiv måte å dele på arbeidsbyrden på en rasjonell måte. Én pluss én blir mer enn to.

Franchisegiveren skal, som nevnt over, gjøre ulike oppgaver for mange aktører samti­dig. På den måten får franchisetageren mer tid til overs til det som krever lokalt nærvær. Eksempel på arbeidsoppgaver som sparer tid og krefter for franchisetageren er:

• forhandlinger med leverandører
• forhandlinger med nasjonale kunder
• produktutvikling
• fremskaffing av markedsføringsmateriale og PR
• utvikling av forretningsidé og konsept.

13 Betegnelser som franchisepakken, dokumentasjonen eller verktøykassen benyttes ofte om det samme, og det ene sier vel ikke mer enn det andre.