Tolkningsdata
Denne delen er mest aktuell for de som skal tolke avtalen dersom det oppstår en tvist mellom partene, dvs. dommere eller voldgiftsdommere. I avtaler av slikt omfang og varighet som en franchiseavtale er det svært vanlig å ta forbehold om at tilføyelser eller endringer skal skje skriftlig og undertegnes av begge parter. Det ville være uholdbart om endringer kunne gjøres muntlig eller av den ene part alene. Hvordan ville bevisstillingen se ut dersom en administrerende direktør, for fire år siden, lovet en franchisetager en fremtidig fornyelse i et større område det siste året av kontrakten? Etter norsk rett er utgangspunktet at et dispositivt utsagn er bindende, uansett hvilken form det er avgitt i. Erklæringen mellom partene som ovenfor angitt, er klart et rettsstiftende utsagn isolert sett, og derved dispositivt. Prinsippet om formfrihet er grunnfestet i Norge, men også internasjonalt.58 Muntlige avtaler er altså like bindende som skriftlige avtaler, men bevissikringshensyn tilsier skriftlighet. Form som gyldighetsbetingelse kan være avtalt.59
Av denne grunn inneholder franchiseavtaler ofte en bestemmelse som sier at den skriftlige avtalen utgjør hele avtalen, hvilket betyr at det ikke finnes noen muntlige sideavtaler. Det må uttrykkes klart at skriftlighet er en gyldighetsbetingelse.60
Avslutningsvis i avtaler er det vanlig å inkludere en klausul som fritar partene fra kontrakts-forpliktelse og erstatningsansvar ved uforutsette hendelser som hindrer partene i å oppfylle avtalen, såkalt force majeure.
58 Se f.eks. UNIDROITS «Principles of International Commercial Contracts», art. 1.2, der det heter: «Nothing in these Principles requires a contract to be concluded in or evident by writing. It may be pro-ven by any means, including witnesses.»
59 Jf. Jo Hov, Avtaleslutning og ugyldighet, s. 130 in fine. Det fremgår her at: «bindende avtale ikke er kommet i stand med mindre bestemte formkrav er fulgt, f.eks. skriftform, kan også følge av uttrykkelig avtale mellom partene, eller være forutsatt mellom dem – f.eks. at bindende avtale ikke kan anses for å være kommet i stand før avtaledokumentet er undertegnet.»
Se også Rt-2014-100: Ved innledningen av forhandlingene om kjøp av aksjemajoriteten i et svensk selskap hadde den norske kjøperen tatt forbehold om at det var en «forutsetning at ingen av partene har krav mot den annen dersom forhandlingene ikke fører frem til en signert avtale». Etter at det var fremforhandlet en kjøpsavtale og gjennomført due diligence, avslo kjøperen å undertegne avtalen under henvisning til forbeholdet. I motsetning til lagmannsretten kom Høyesterett til at forbeholdet måtte forstås slik at bindende avtale forutsatte partenes signatur. Kjøperen kunne dermed nekte å undertegne avtalen uten å gi noen nærmere begrunnelse. Subsidiært påberopte selgeren seg flere grunner til at forbeholdet var falt bort. Ingen av disse innsigelsene førte frem.
60 Siden Norge ikke har en lov om franchise som sier at avtalene må være skriftlige, ser vi av rettspraksis at dette kan gi utslag som inntatt i Borgarting lagmannsretts dom: Dom: 2001-11-05. LB-2000-3449. Tvisten gjaldt spørsmålet om inngåelse av franchiseavtale var inngått. Lagmannsretten fant at partene var blitt enige om alle vesentlige punkter i avtalen og at bindende avtale var inngått. Franchise giver måtte erstatte den annen part den positive kontraktsinteresse, dvs. at franchisetager skulle behandles som om avtale var inngått. Tapsperioden ble satt til to år fra avtalt tiltredelsestidspunkt. Dette tilsier at skriftlighet bør tas inn som en avtaleforutsetning.
