Overføring av rettigheter

Som franchisegiver streber man etter å drive franchisen som om alle lokale enheter samlet gikk i takt med konseptet til enhver tid. En grunnleggende idé innenfor franchise – og i all kjededrift – er at kunder, leverandører og andre tredjemenn skal oppfatte virksomheten som om det var en stor joint venture. Franchisegiver vil derfor også ha full handlefrihet rundt selskapet som eier alle rettigheter. Derfor er det svært vanlig at franchisegivere skri­ver et forbehold om fritt å kunne omsette sin virksomhet (også uten å innhente samtykke fra franchisetagerne), og dermed samtlige underliggende franchiseavtaler.

Man skulle tro at dette forbeholdet var unødvendig i og med at samtlige rettigheter og plikter følger med ved overføring av en virksomhet. Sannheten er at en slik klausul gir spillerom for andre former for overføring enn bare virksomhetssalg – som for eksempel eiendeler. I tillegg klarlegger den at franchisegiver har vært oppmerksom på at franchise­avtalen innebærer både rettigheter og plikter på begge sider. Dersom avtalen hadde vært av en slik karakter at franchisegiveren kun hadde rettigheter, ville en slik klausul være unødvendig. Som en forholdsregel bør man imidlertid sette som uttrykkelig vilkår at franchisegiver har rett til å selge virksomheten uten franchisetagernes godkjenning, mot en plikt til å påse at kjøperen har vilje og evne til å drive virksomheten i henhold til de eksisterende franchiseavtaler. Med et slikt tillegg er franchisetagere berettiget til å kreve erstatning fra franchisegiver dersom kjøperen «slakter» selskapet og ikke lever opp til de eksisterende franchiseavtaler. Franchisetager pleier også å få en rettighet til å overføre/ selge sin virksomhet i den løpende avtaleperioden. Vilkåret for dette er imidlertid en godkjenning fra franchisegiver. Ved vurderingen av om samtykke skal avgis, anbefales det på det sterkeste at franchisegiver tar utgangspunkt i de samme kriteriene som ved nyrekruttering til kjeden. Det finnes imidlertid ingen objektiv mal for godkjenning, så det bør være mulig for franchisegiver å nekte en overføring i samme utstrekning som ved rekruttering. Det er imidlertid hensiktsmessig at franchiseavtalen gir en relativt utførlig beskrivelse av godkjenningsvilkår. En snau henvisning til at franchisegiver ikke kan «uri­melig tilbakeholde sitt samtykke til overføring»⁵², vil avstedkomme unødig tolkningstvil. Ikke bare bør kriterier for godkjennelse utdypes, men også hva som skal forstås med overføring, salg osv. Skal eksempelvis en fusjon eller fisjon regnes på samme måte som et salg? I kontrakten løses dette ved omfattende definisjoner av nettopp alle disse mulige overgangsformer.

Innenfor franchise gjelder samme lovgivning som ellers, og særlige spørsmål kan oppstå omkring arv og gaver tilknyttet en franchiseavtale. I de fleste franchiseavtaler navngis en nøkkelperson, og er denne franchisetager eller ene- eller majoritetseier i det aksjeselskap som er franchisetager, vil det ikke være gitt hva som skjer med franchiserettighetene etter avtalen om dette ikke er inntatt i definisjonen om overføringer. Dersom nøkkelpersonen mister majoritetsinnflytelsen – for eksempel ved død – har franchisegiver som oftest kon­traktsfestet rett til å heve avtalen, eventuelt innen nærmere angitte frister som gir arvinger muligheten til å reetablere tilfredsstillende styring og ledelse. De samme krav bør imid­lertid gjelde her som ved nyrekruttering eller i overføringssituasjoner for øvrig hva angår de kvaliteter som kreves for å drifte franchisen. Dette passer godt overens med bestem­melsen om franchisegivers godkjenning av en ny franchisetager ved salg i avtaleperioden. Franchisegiveren bør alltid ha rett til å utpeke det team som skal spille det virkelige spillet innenfor de driftsrammer franchisekonseptet setter for kompetanse og profilegenskaper. Det anbefales imidlertid ikke å overlate til domstolene å vurdere (med basis i bakgrunns­retten) rekkevidden av franchisegivers styringsrett på dette punktet, jf. de føringer som er lagt i LB-2000-2573, som også i denne sammenheng kan ha interesse.

52 Se LB-2000-2573.