Innledning
Loven begynner med å klargjøre formålet, dvs. å regulere franchisegivers plikt til å gi franchise-tager visse opplysninger før franchiseavtale kan inngås. Man kan si at en «franchise avtale» er en avtale hvor A blir enig med B om at B mot betaling til A kan bruke As spesielle forretningskonsept vedrørende markedsføring og salg av varer eller tjenester. Dessverre gjøres en stor feil i selve lovteksten, ved at enkelte krav presiseres altfor detaljert. Det presiseres som særskilte forhold for at det skal kunne anses å være en franchiseavtale etter loven, at B i henhold til avtalen skal være forpliktet til å bruke As produktnavn samt medvirke til periodiske kontroller av at avtalen overholdes. Gjennom disse presiseringene gir man de som måtte ønske å omgå loven, en mulighet til å fjerne for eksempel kravet til periodiske kontroller i franchiseavtalen.
