Kapittel 16 – Franchisegivers opplysningsplikt – franchiseloven

Fra 2006 har Sverige hatt en spesifikk lov om franchise som kalles lov (2006:484) om franchise­givers informasjonsplikt – se vedlegg. Dette er en såkalt disclosure-lov, som innebærer at loven pålegger franchisegiver å gi informasjon til blivende franchisetagere før franchise­avtale kan inngås. Franchisegiveren må informere blant annet om de avgifter franchisetager må betale, vilkårene for oppsigelse og hvordan en eventuell tvist vedrørende avtalen skal løses. Dersom franchisegiver ikke gir informasjonen, kan den svenske Markedsdomstolen pålegge franchisegiver å utlevere den. Unnlatelse av å gjøre dette kan medføre straff.

Loven krever også at franchisetager får informasjon i god tid før en franchiseavtale skal signeres. Loven anmoder også om at informasjonen skal gis skriftlig, samt være tyde­lig og forståelig.

Norge har ingen tilsvarende positiv lovgivning om plikt for en franchisegiver til å gi potensielle franchisetagere forhåndsopplysninger om franchisen og dens medlemmer. For tiden arbeides det heller ikke med dette på lovgiverhold, og trolig må vi se dette som et utslag av at behovet for en slik lov ikke har vist seg stort.³⁹

Det er i Sverige og Belgia et svært lavt antall tvister i skrivende stund om slike forhånds­opplysninger, og i Norge fanges manglende forhåndsopplysninger opp av avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler, herunder avtaleloven §§ 33 og 36, supplert med læren om bristende forutsetninger og franchisegivers lojalitetsplikter.⁴⁰ Tilsvarende synspunkter er herskende i Danmark.⁴¹

Å følge den svenske forhåndsopplysningsloven er tilrådelig, idet man da har konkrete momenter å forholde seg til. Disse er i høy grad relevante etter samarbeidets art og kan være en god sikring mot etterfølgende søksmål eller misnøye vedrørende avgitte forhånds­opplysninger om franchisen.

39 I Norge vil domstolene forta slik prøving på fritt grunnlag innenfor partenes påstander, se eksempelvis TOSLO-2001-4297.

40 Se Harald Irgens-Jensen i Bedriftens hemmelighet – og rettighet?, s. 103 flg. med videre henvisninger. Se dessuten Lasse Simonsen i Prekontraktuelt ansvar, særlig s. 187–191 og 386–391.

41 Se Aftaler og mellemmænd 6. utgave av Lennart Lynge Andersen og Palle Bo Madsen, s. 386 flg. Generelt om klargjøringsplikter som langt på vei er i tråd med norsk rett.