Husleieloven

Husleieloven regulerer forholdet mellom utleier og leietager i både kommersielle og pri­vate leieforhold. I franchisesamarbeid er det ikke uvanlig at franchisegiveren eier lokalene eller har inngått leieforholdet direkte med gårdeier til de lokalene hvor franchise tageren har sin virksomhet. Hvor dette er tilfellet og franchisetager deretter bruker lokalet etter franchiseavtalens forutsetninger, er det på det rene at franchiseforholdet er det som i hovedsak preger forholdet mellom franchisegiver og franchisetager, og husleieloven får ikke anvendelse mellom disse to parter.³⁶

Der franchisetager leier lokalet direkte fra gårdeier, vil leieforholdet reguleres av hus­leieloven, og franchisetager bør da la seg bistå av rådgiver for å sikre sine interesser. I slike tilfeller forutsettes det ikke sjelden i franchiseavtalen at franchisegiver skal ha opsjon til å tre inn i leieforholdet med gårdeier i fall franchiseavtalen eller husleieavtalen opphører – uansett grunn. Dette sikrer franchisegivers og nettverkets interesser i lokal tilstedeværelse og kan være et godt alternativ for franchisegiver til å redusere sin risiko. Opsjonen må selv­sagt også inntas i leieavtalen med gårdeier. Vi har sett tilfeller hvor franchisegivere har inn­gått franchiseavtale med franchisetager og franchisegiver samtidig har inngått en leieavtale med gårdeier, uten at løpetid på avtalene er koblet mot hverandre. Da vil det være fare for at franchisegiveren ikke kan si opp leieavtalen i forbindelse med avslutningen av franchise­avtalen, og motsatt: at lokalet må fraflyttes trass i at franchiseavtalen har lengre løpetid.

36 Dette er forutsatt i forarbeidene til husleieloven, se Ot.prp. nr. 82 (1997–98) s. 148–149 og Norsk Lovkommentar 2008 i note 8 til husl.§ 1-1.