Franchisegiveren

Den som har en velfungerende og lønnsom forretningsvirksomhet, vil naturligvis ofte ekspandere. Man vil kanskje oppnå ytterligere en butikk, en ny fabrikk eller et nytt salgs­kontor. I egeneiet virksomhet innebærer dette til dels omfattende investeringer knyttet til driftstilbehør, bemanning eller leieavtaler. Franchise innebærer, i motsetning til dette, en mulighet til å ekspandere sin virksomhet og forretningsmetode¹ uten selv å behøve å gjøre investeringen og ha personalansvar og lignende for de nye enheter som etableres. I stedet betaler franchisetageren en avgift for adgangen til å benytte en forretningside² som er utviklet av franchisegiver for en forretningsmetode og for forretnings- og franchisekonsep­tet. Da kan franchisegiveren ekspandere, beskytte distribusjonen av sine produkter eller tjenester, og/eller bare tjene penger på å leie ut forretningsmetoden. Franchisegiveren kan tjene sine penger på en eller flere av følgende måter:

• innmeldings-/startavgift – initialavgift når franchisetageren starter sin virksomhet
• franchiseavgift³
• prispåslag på de varer franchisegiveren selger til franchisetageren
• deling av provisjoner eller andre inntekter.⁴

Franchisegiveren eier altså et forretningskonsept⁵ som vedkommende tilbyr andre å benytte til egen forretningsvirksomhet.

1 Forretningsmetode defineres som erfart, kalkulert og planmessig adferd ved utøvelse av nærings­virksomhet. Se tilsvarende Are Stenvik i Tidsskrift for Forretningsjus. 4 2002, s. 483 flg.

2 Vi skiller mellom de grunnleggende ideene og den konkrete utforming av en forretningsmetode. Forretningsideen kan være å selge helsekost, men lokasjonstetthet, butikklayout, varemerker, sorti-mentsdybde og segmentering, opplæringsprogrammer osv. vil være typiske momenter som bl.a. må utpensles konkret før man starter utrulling av konseptet.

3 Også benevnt serviceavgift eller royalty.

4 Dette vil kunne omfatte bonus og leverandørmidler, alt avhengig av de konkrete avtaler som er inngått.

5 Vi definerer et forretningskonsept som en presis sammensetning av elementer til en forretningsmes­sig helhet, som oppleves slik både innad av de som drifter dette og utad av sluttbruker. Se sammen­ligningsvis Stenvik, i TfR 4 2002 s. 502.