Franchisegiveren
Den som har en velfungerende og lønnsom forretningsvirksomhet, vil naturligvis ofte ekspandere. Man vil kanskje oppnå ytterligere en butikk, en ny fabrikk eller et nytt salgskontor. I egeneiet virksomhet innebærer dette til dels omfattende investeringer knyttet til driftstilbehør, bemanning eller leieavtaler. Franchise innebærer, i motsetning til dette, en mulighet til å ekspandere sin virksomhet og forretningsmetode1 uten selv å behøve å gjøre investeringen og ha personalansvar og lignende for de nye enheter som etableres. I stedet betaler franchisetageren en avgift for adgangen til å benytte en forretningside2 som er utviklet av franchisegiver for en forretningsmetode og for forretnings- og franchisekonseptet. Da kan franchisegiveren ekspandere, beskytte distribusjonen av sine produkter eller tjenester, og/eller bare tjene penger på å leie ut forretningsmetoden. Franchisegiveren kan tjene sine penger på en eller flere av følgende måter:
- innmeldings-/startavgift – initialavgift når franchisetageren starter sin virksomhet
- franchiseavgift3
- prispåslag på de varer franchisegiveren selger til franchisetageren
- deling av provisjoner eller andre inntekter.4
Franchisegiveren eier altså et forretningskonsept5 som vedkommende tilbyr andre å benytte til egen forretningsvirksomhet.
1 Forretningsmetode defineres som erfart, kalkulert og planmessig adferd ved utøvelse av næringsvirksomhet. Se tilsvarende Are Stenvik i Tidsskrift for Forretningsjus. 4 2002, s. 483 flg.
2 Vi skiller mellom de grunnleggende ideene og den konkrete utforming av en forretningsmetode. Forretningsideen kan være å selge helsekost, men lokasjonstetthet, butikklayout, varemerker, sorti-mentsdybde og segmentering, opplæringsprogrammer osv. vil være typiske momenter som bl.a. må utpensles konkret før man starter utrulling av konseptet.
3 Også benevnt serviceavgift eller royalty.
4 Dette vil kunne omfatte bonus og leverandørmidler, alt avhengig av de konkrete avtaler som er inngått.
5 Vi definerer et forretningskonsept som en presis sammensetning av elementer til en forretningsmessig helhet, som oppleves slik både innad av de som drifter dette og utad av sluttbruker. Se sammenligningsvis Stenvik, i TfR 4 2002 s. 502.