Avgifter

I likhet med andre avtaler angis prisen på produktet eller oppdraget i franchiseavtalen. Det er også vanlig at man i franchiseavtaler deler opp avgiften som franchisetager skal betale, i flere deler. I starten av avtaleforholdet betaler franchisetager en inngangsbillett, som normalt dekker franchisegivers forhåndskostnader og rekrutteringskostnader. I teo­rien skal startavgiftene franchisetagerne betaler til franchisegiver også dekke kostnadene med å etablere konseptet, Håndboken og utgifter til avtalen. I tillegg skal franchisegiver ha dekning for utgifter til rekruttering av franchisetagere.

Serviceavgiften skal dekke kostnader franchisegiver har i forbindelse med å tilby tjene­ster. Et gevinstpåslag bør selvsagt inkluderes i denne delen, slik at virksomheten ikke bare «går rundt», men også gir et overskudd.

Selv om markedsføring ofte er endel av den service franchisegiver tilbyr sine franchise-tagere, kreves det i de fleste systemer en særskilt markedsføringsavgift. Et av formålene er å invitere franchisetagere til å delta i planlegging og gjennomføring av markedsføring gjennom såkalte markedsråd, som vi nevner flere steder i boken. For at dette rådet skal kunne være i stand til å operere selvstendig, kreves et markedsføringsbudsjett. Har franchise avtalen definert markedsføringsavgiftens størrelse, har man klart uttrykt hvor mye penger som er tilgjengelig for markedsføring.

Overgangsavgift som betales til franchisegiver ved salg av en lokal franchise til en ny franchisetager, er mer utbredt i Sverige enn i Norge, hvor det ikke sjelden tas fikserte beløp i forbindelse med franchisetageres salg.

I USA er avgifter ved overdragelse av franchiser mer regelen enn unntaket. Hensikten med en slik avgift er også å finansiere franchisegivers opplæring av nye drivere og eventu­ell restart av enheten samt dekke dennes kostnader til godkjennelse av ny franchisetager. I og med at den tidligere driveren betaler dette, kompenseres vanligvis kostnaden når salgsprisen for enheten fastsettes.