Fellesforpliktelser

I dette avsnittet gjennomgår vi plikter som vedrører begge parter. Det dreier seg om lojalitets-regler basert på gjensidighet. Partene har gjensidige lojalitetsplikter og bør unngå å kritisere hverandre utenfor systemet. Man kan si at det bør være «høyt under taket» i systemet, men total stillhet utenfor. En avtalepart som kritiserer den andre parten i aviser eller overfor en tredje­part, ødelegger ikke bare for motparten, men for alle aktører i systemet. Franchisetagers ytringsfrihet må her vike for de særlige lojalitetskrav som må stilles i det ofte langsiktige og spesielle samspillet som franchise er, og vi mener at det kan representere vesentlig mis­lighold av en franchiseavtale å gå ut med offentlig kritikk av en franchisegiver.⁴⁶ Dette må i hvert fall gjelde for uttalelser egnet til å gi negative effekter i markedet. Det må nok tas for­behold der risiko for omdømmeskade er minimal, men man har i praksis opplevd at relativt nøytrale uttalelser fra partene ble hevdet å redusere salget i kjeden.

En annen sentral fellesforpliktelse for partene som nesten er en selvfølge, er taushets­plikt. I et samarbeid får begge parter vite mye om den andre og om forhold som ikke er forutsatt noen gang å bli allment kjent. Mange av disse opplysningene er sensitive på ulike måter; enten rent personlig eller som forretningshemmelighet eller nærmere definert knowhow om konseptet. Ved å love hverandre⁴⁷ fullstendig konfidensialitet kan man arbeide mer åpent med sine forbindelser, og man vet at den andre parten ikke kan videreformidle sensitiv informasjon med loven i hånd.

Det er også en selvfølge at ingen av partene kan konkurrere med avtaleparten. Hvordan ville det se ut hvis franchisegiveren solgte nøyaktig de samme produktene i butikken på det samme kjøpesenteret hvor franchisetageren opererte? Hvordan kunne franchisetager i så fall opprettholde en unik posisjon? På samme måte ønsker heller ikke franchisegiver at franchisetager tar inn et tilleggssortiment i direkte konkurranse med franchisesyste­mets produkter, og som stjeler av salgstiden for produktene. Det finnes franchisesystemer som ikke har konkurranseforbud, hvor det klart er beskrevet at franchisens produkter også selges i andre kanaler. Det finnes også konsepter der franchisegiver godtar at en franchisetager til en viss grad tar inn et eget sortiment. Hovedhensikten med franchise er imidlertid at alle skal være et ledd i den samme kjeden, og da vil intern konkurranse på nevnte måter neppe være det riktige utgangspunktet.⁴⁸ En ytterligere begrunnelse er ønsket om maksimalt fokus på drift av franchisen. Vi har i praksis sett et eksempel der en mann drev en franchise i et norsk tettsted og der hustruen opptok banklån med pant

i felles bolig og etablerte en konkurrerende franchise tvers over veien. Det er grunn til å tro at ektemannen hadde interesse av at hustruen ville lykkes i sitt forretningsprosjekt, dog med fokustap på driften av hans franchiserett til følge.

De ovennevnte forpliktelser er som oftest tatt inn i franchiseavtaler, men i og med at størstedelen av franchiseavtaler i både Norge og Sverige vedrører aksjeselskap og ofte fåmannsselskaper, må man gå ett skritt videre. Eieren av et aksjeselskap, eller den som sitter i styret i selskapet, må også forpliktes. I de fleste avtaler er det derfor et krav til at eiere, styremedlemmer og andre nøkkelpersoner signerer en separat avtale⁴⁹.

46 Se Henriette Nazarian: Lojalitetsplikt i kontraktsforhold, s. 238 flg. og s. 436 med videre henvisninger. Også en FGs kritikk av en FT kan i enkelttilfelle representere et mislighold på samme grunnlag.

47 Vi ser i avtalepraksis at bare franchisetager undergis taushetsplikter, men vi mener at det bør herske full gjensidighet vedrørende definerte sensitive opplysninger.

48 Intramerkekonkurranse (konkurranse mellom franchisetagerne) vil det allikevel være i enkelte geografiske områder, og nettopp dette er en av grunnene til at franchise konkurranserettslig aksepteres som man gjør i Europa.

49 Ikke sjelden gjøres henvisning til aksjeloven paragraf 1-5 for å favne en videre krets av nærstående. Disses aksept må derfor innhentes i slike tilfeller.