Vanlige ansvarsområder for franchisegiveren

Ofte påtar franchisegiveren seg oppgaver som krever store ressurser, spesialkompetanse, koordinering av virksomheten og annet som medfører stordriftsfordeler for kjeden. Franchisetageren påtar seg ofte det som krever kremmerskap, lokalkunnskap, intuisjon og nærhet til kunden. Nedenfor forkortes franchisegiveren med FG og franchisetageren med FT, og hovedansvarsområder er:

• FG skal utvikle forretningskonseptet som ligger til grunn for samarbeidet.
• FG skal ha ansvaret for all kunnskap og håndtering vedrørende det aktuelle forretnings­konsept.
• FG skal utvikle og tilby et passende sortiment for konseptet.
• FG skal ha ansvar for utviklingen av kjedens felles markedsføring samt instruksjoner for den lokale markedsføringen.
• FG skal gjennomføre en kontinuerlig overvåkning av markedet, slik at FT får informa­sjon om vesentlige forandringer.
• FG skal gi råd om effektiv drift av konseptet.
• FG skal utvikle og opprettholde utdannelse og opplæring for FT, slik at vedkommende kan opprettholde en god kvalitet i sin drift av konseptet.
• FG skal opprettholde en god kvalitetssikring av FTs etterlevelse av konsept og avtaler.

Ansvarsområder som mange tenker på, men som sjelden gjøres sentralt

I arbeidet med å definere ansvarsområder for franchisegiver og franchisetager er det ikke uvanlig at man i starten så å si «gaper over for mye». Noen områder kan føles nødvendige, mens de i realiteten bare er «kjekke å ha». Når man innser kostnadene for disse i en stor kjede, pleier dog interessen for de aktuelle områdene å dale.

Iblant kan behovet for å utføre en viss tjeneste egentlig være et ønske om å kontrollere så mye som mulig. Franchisegiveren kan være redd for at en franchisetager skal gå konkurs og at det blir kostbart. Eksempler på dette er å ta seg av bokføring og administrasjon for franchisetageren. Det gir absolutt franchisegiveren en bedre kontroll, men er også en stor kostnad å bære om franchisetagerne er mange. Som vi har nevnt tidligere, er det bedre å sørge for at alle franchisetagerne engasjerer et regnskapsfirma som rapporterer direkte til franchisegiveren, med mindre dette etableres som en tjeneste som dekker franchisegivers selvkost, evt. med et tillegg for å gi anledning til å kunne tjene penger på tjenesten – uten derved å ta vanlig markedspris.

Fundamentalt for beslutningen om franchisens servicetilbud er at man tenker nøye igjennom hva det vil innebære når franchisen er fullt utviklet. Man bør tenke igjennom hvilke kostnader det fører med seg og hvilket ansvar franchisegiveren faktisk påtar seg på lengre sikt. Dette bør siden veies opp mot den nytte tjenesten gir franchisegiveren når det gjelder å drive kjeden med optimal fortjeneste på kort og lang sikt.