Franchising er en av de mest dynamiske vekstmodellene vi har. I en tid med store omstillinger her i Norge, hvor mange prøver å bygge opp noe eget, er det å starte opp en egen forretningsenhet, en fristende vei til nystart.

Når man tar de første skritt som franchisetaker eller som grunnlegger av en egen nyoppstartet kjede, resulterer det første møte med norske banker ofte i en noe underlig opplevelse.  De viser merkelig nok liten interesse og villighet i å finansiere voksende norske franchisekjeder.  Og dette på tross av at franchiseselskapene, gjennom sine velutprøvde konsepter, har lavere konkursfrekvens (ref. svensk retail-undersøkelse) og har større sannsynlighet for å lykkes.    

Dog noen unntak finnes. Den svenske Marginalen Bank har gjennom mange år spesialisert seg på leasing av inventar og utstyr til franchisekjeder i vekst og er nå representert i Norge.

For franchisegivere kan dette være en god partner å ha for å kunne tilby en potensiell franchisetager både et ferdigprøvd konsept og en del-finansiering av oppstarten.  Denne pakkeløsningen tiltrekker seg naturlig nok flere potensielle franchisekandidater, da den gjør det enklere for en kandidat å starte opp sin egen business.

For franchisetagere gir dette en god mulighet til å sikre seg finansieringen av deler av oppstartkapitalen som trengs.  Vi skal her gå nærmere in på finansieringen av en franchiseenhet, sett fra franchisetagerens side.  

Hvis du skal starte opp som franchisetager for en enhet er det naturlig å opprette et aksjeselskap. Dette selskapet skal drifte konseptet og må før oppstart investere i varelager, inventar og utstyr, i tillegg den oppstartavgiften som må betales. Denne kan variere men kr. 100.000 er ikke uvanlig.  Investeringene i inventar og utstyr skjer som oftest etter kravspesifikasjoner fra franchisegiver. Disse innkjøpene finansieres enten gjennom penger fra eieren/franchisetageren eller penger fra utenforstående.   

 

Oppstart med egne penger

Selv om enkelte kan ha anledning til å finansiere alt selv gjennom egne midler, er det ikke nødvendigvis den beste måten. Det å spre risikoen ved å la andre delta i finansieringen kan være nyttig.

Penger fra eieren til å finansiere deler av /hele inventaret, utstyret og varelageret i aksjeselskapet kan være

-          Aksjekapital

-          Aksjeeiertilskudd

-          Aksjeeierlån

 

Minimum aksjekapital er som kjent kr. 30.000.  Eieren kan naturlig nok selv skyte inn en høyere aksjekapital for å være mer likvid. Dog er det med denne ordningen kun 3 måter å få pengene tilbake på: gjennom lønn, aksjeutbytte eller kapitalnedsettelse.  Da alle disse tre metodene er grunnlag for beskatning, blir dette en kostbar måte.

De pengene franchisetageren skyter inn selv (aksjekapital, aksjeeierlån, aksjeeiertilskudd) kan gå til å dekke de deler av driften som er vanskelig å verdifastsette f. eks. inventar og utstyr. Varelager og kundefordringer derimot kan gi god nok sikkerhet ifm. lån i bank. Dette er lett omsettelig og derfor mindre risiko for bankene.

Inventar derimot er ofte spesialtilpasset og spesielt egent for den bransjen. Dermed er det også vanskelig å omsette på det åpne marked.

Utnytt leverandørkreditter

En finansieringsmulighet som reduserer franchisetagerens kapitalbehov er gjennom leverandørkreditter. Hvis du kjøper varer fra kjedens hovedleverandør for eksempelvis kr. 600.000 pr. år. og får 30 dagers kreditt, medfører det at du i snitt får kr. 50.000 i kreditt ((600.000*30)/365 dgr. = 50.000)). Tilsvarende utgjør 60 dagers betalingsbetingelser kr. 100.000 i gjennomsnittlig kreditt. Dermed er det å forhandle om gode betalingsbetingelser hos samtlige leverandører av stor betydning.

Bruk av leasingselskaper

Leasing er en veldig vanlig form for finansiering som kan hjelpe franchisetageren med det kapitalbehovet de har ved oppstart. Leasing kan benyttes ved kjøp av maskiner, utstyr og inventar. Derimot ved kjøp av varelager og kundefordringer kan leasing derimot ikke  benyttes.

Leasingselskapene tar pant i det utstyret franchisetageren ønsker å anskaffe. Det blir da regnet ut en restverdi etter leasingperioden utløp. Denne restverdien samt rentesatsen som leasingselskapet opererer med, bestemmer da den årlige leasingkostnaden.  Restverdien bestemmes igjen av hvordan annenhåndsmarkedet for maskinene eller inventaret vurderes. Generelt sett kan en si at det oftere er lettere om omsette maskiner, biler etc. Derfor blir også restverdien da høyere og verditapet lavere enn hvis en skal omsette spesialtilpasset inventar i annenhåndsmarkedet. 

 

Reduksjon av franchisetakerens kredittvolum

Franchisegiveren kan gjennom en del tiltak redusere det totale beløpet en franchisetager trenger å finansiere ved oppstart. Dette kan være et smart tiltak fra franchisegiverens side,  hvis en ønsker å sikre seg flest mulig attraktive kandidater til en franchiseenhet.  Slik som finansieringsmarkedet er i dag, er banklån vanskelige å få innvilget.  For franchisegivere er det også viktigere å få de best egnede kandidaten, mer enn å begrense seg til de som kan stille med tilstrekkelig kapital.

For å legge dette til rette, kan franchisegiveren tilby bankene/leasingselskapene en garanti for at maskinene/inventaret blir overtatt av neste/andre franchisetagere. Garantien kan også formuleres slik at overtagelsen kun skjer når neste franchisetager er på plass og fysisk overtar utstyret. Dermed slipper franchisegiveren selv å mellomfinansiere utstyret.

I en vekstfase hvor kjeden utvides med flere enheter pr. år, vil denne garantiformen  medføre begrenset risiko for franchisegiver. 

Tilsvarende er det også begrenset risiko for franchisegiver å garantere for franchisetagerens kjøp av varelager. Årsaken er naturlig nok at ved en eventuell konkurs kan varene selges videre til en an annen enhet i kjeden, til på forhånd fastlagte priser. 

Med disse to grepene vil det som nevnt være betydelig enklere å rekruttere de beste kandidatene til en franchiseenhet da garantibeløpet, som må stilles ved finansiering i bank eller leasing, er begrenset.

 

Skal franchisegivere ta økt risiko?

På en måte kan en si at økt kredittrisiko for franchisegiveren, ved at de garantere for nye franchisetagere, strider mot grunntanken i franchising, nemlig ekspansjon uten egenfinansiering.

Dog er det slik at ved en ekspansjon gjennom nye enheter stiller eierne av franchise-konseptet krav til innfrielse av finansielle mål; veksten skal være lønnsom.

Dette igjen stiller til syvende og sist krav til valg av de rette kandidatene til å drive hver enkelt enhet. Vi vet alle at den rette personen i jobben kan utrette underverker med både topp- og bunnlinje.   Derfor bør ikke høye finansieringskrav være en hindring til å rekruttere nettopp disse.

En kjedestrategi ved å tilby finansieringsgarantier på inventar, utstyr og varelager kan dermed sikre et konkurransefortrinn for kjeden som helhet og dermed muliggjøre en markedsdominans samt god lønnsomhet.

 

//

Av:

Sven Hars

Jonas Ideström

Franchisearkitekt.no

 

Kategori: Ledelse / Finansiering
Publisert fredag 24 mars 2017